Feeds:
Innlegg
Kommentarer

John Hattie’s store studie (2009) om hvilke faktorer som gi best læringseffet er tydelig – feedback gir best «payback». Det er egentlig ganske åpnebart. Veileder du en elev ofte bør det gi forbedring. Utfordringen er tid – tid/elev. Et kjapt overslag over hva jeg egentlig har av undervisningstid ila et skoleår ga svaret 76 timer – i et fem timers fag etter at IAP-korrigering, sykdom, prøver/tester, friminutt og avslutninger er fratrukket. 76 timer!

Jeg tror på Hattie’s funn og har prøvd å endre min praksis til å gi mer – beydelig mer – feedback og ha mer oppgavetrening i timene (jfr. E. Dale’s Læringspyramimde 1957).

Løsningen er digital. Tid må frigjøres – aktivitetene må effektiviseres. For å gi feedback må jeg ha tilgang på elevenes arbeid. Jeg må se hva «utøver’n» gjør på trening. For meg har en kombinasjon med digital produksjon av oppgaver i TI-nspire levert på Its kombinert med distrubuerte differensierte oppgaver til klassen før timen – frigjort tid. Jeg underviser mindre – og snakker mer med en og en.

Erfaringen så langt er at det skal svært lite tid til per elev for å hjelpe de litt videre. jeg vet hvor eleven står og har full kontroll på nivået ift elevens målsetting.

Standpunkt gjennomsnittet ble 4.3. Jeg fikk opp en gruppe som muligens var noe under middels for gruppa – og de leverte 3.6. Dette var jeg overrasket over frem til jeg har sett forhåndssenesuren hvor landssnittet er 2.8.

Oppgaven var muligens noe spesiell.

1.april hadde jeg prøve i hele pensummet – unntatt potensregning og tallsystemer. I tillegg hadde jeg noen oppgaver med brøk og regnerekkefølge som vi har terpet på i hel år – som et abc-kurs i algebra. Ja – jeg vet det ikke er direkte pensum! To delt prøve som krevde bruke av både MS-Excel og TI-nspire. Prøven fungerte godt – du kan laste den ned 2P 1 april-2011.

Det er hyggelig å se at elevene holder høyt nivå med klassesnitt på 4.4. Oppgave 4 – del 1 ble muligens litt for omtrentlig, men matematikken i oppgaven fungerte godt.

Nå har jeg bare kapittel 1 igjen med potensregning og tallsystemer. Det blir nok en utfordring ift motivasjon og aktualitet – jfr artikkelen nedenfor! Noen som har noen gode ideer?

2p elevene er generelt sett de som «hater» matte og som gjerne ville slutte på dagen. Da syntes jeg det er trist hva som presenteres av Oldervoll, Heir og Øgrim i 2p-bøkene. Elevene oppfatter eksempler og oppgaver som kjedelige, lite relevante og helt uaktuelle. Rollemodellene Ola Nordmann og P.snekker fenger ikke akkurat. I noen av bøkene forsterker illustrasjonene dette og gjør fagstoffet ennå mer «out».

Det er synd. Spesielt fordi faget gir så gode muligheter for relevans og aktuallitet  innen prosentregning, sansynlighet og økonomiske modeller. Bare et klikk unna ligger tidsaktuell matematikk – som f.eks. www.mpx.no, www.iaaf.org/statistics/toplists/index.html eller http://www.elitemodel.com – her finner du eksempler på statistikk som jeg har erfart er interessant i klassen. I statistkk er dette min favoritt (klikk for å forstørre):

Det er stor interesse for hvordan jeg metodisk arbeider med software i matematikktimene – spesielt i 2P – hvor jeg prøver å bygge opp metodikken slik at vi kan starte på å forske på resultatene til høsten. Denne våren skal jeg holde disse foredragene:

Mars: Considerably Better Results in Maths using Software?
            Dallas og San Antonio, USA               

April: Itslearningkonferansen, Bergen
             En digital arbeidsform i matematikk

Mai:  NKUL, Trondhjem
           Erfaringer med bruk av lesebrett i undervisningen

Ift gjeldene læreplaner i matematikk har vi stående debatter om bruk av digitale verktøy og spesielt CAS-verktøy. Dette var nylig på nytt et hot tema på et sensormøte.

For meg har bruk av PC og digitale verktøy revitalisert faget og gitt betydelig bedre resultater (følg info’en om 2P prosjektet i bloggen). Årsakene mener jeg er høyere effektivitet, bedre kvalitet og økt motivasjon for faget. For de som ikke har opplevd dette anbefaler jeg 10 minutter etterutdanning ved å se på denne og denne videoen.

Jeg syntes det er flott å endre eksamensformen fra 2+3 til 3+2, det sikrer den grunnleggende kompetansedokumetasjonen. Men – ikke fjern kravet til digital kompetanse. Krev det – også på eksamen. Vi er i 2011.

Etter å ha sensurert 150 R1 oppgaver den siste tiden med 36 ULIKE svar – lurer jeg på nytt: Kan vi ikke lære bort sannsynlighetsregning? – eller hvorfor forstår ikke elevene – i hvert fall mange av dem – sannsynlighetsregning.

Det er jo ikke mye de skal lære heller – jfr kompetansemålene – selvom lærebøkene vektlegger dette muligens mer enn nødvendig.

Så hva er det som skaper denne forvirringen hos elevene? – over 30 ulike svar! Mange av oss er autodidakte i temaet og har ingen pedagogisk tilnærming til faget, det er matematisk litt sært, det er et stort tema i lærebøkene og det kommer alltid til eksamen. Mangler vi løsningsstrategier? Er det noe fullstendig metodisk feil i vår tilnærming til fagstoffet? Var det noe spesielt med oppgaven – nei! Har lærebøkene håpløse forklaringer – eller kan vi ikke forvente mer av elevene?

Jeg vet ikke – men har noen gode didaktiske tips mottas det med takk.

Har du interesse av å se alle de ulike svarene – klikk R1 Eksamen h2010 – analyse oppgave 1d!