2P: Erfaring ift arbeidstrykk, motivasjon og resultater

På Horten VGS fortsetter prosjektet “Bedre resultater i 2P” – med karakterer godt over landssnittet. Det har vært mange spørsmål ift metodikk, bruk av digitale verktøy og at elevene “alltid” leverer leksa digitalt til timen (for å få de til å arbeide).

Metodikken er slik:
I innlæringsperioden bruker vi hel-del-metoden. Da fokuserer vi 100% at elevene skal lære teorien i boka. I denne perioden leverer elevene alltid leksene som vi følger opp i timene med vår “coaching” for å sikre at vi vet at eleven har lært/forstått. Dette vises i Tempoplanen som Uke 2.
I motivasjonsperioden slipper vi ut elevene i prosjekter. Dette er for å skape relevans, læring elev-elev og for å frigjøre feedback tid. I år kunne elevene velge mellom fem prosjekter (Idrettsstatistikk, besøk på kjøpesenter, trafikk, skudd med strikk og befolkning i EU) – se prosjektberskrivelse 2P prosjekt friidrett – Idås.

I prøvetreningsperioden bruker vi tiden til å trene på prøve- og eksamensrelevante oppgaver.

I Statistikk bruker vi primært Microsoft Excel som arbeidsverktøy.

Igjen: Sansynlighetsregning er ingen selvfølge!

I våres skrev jeg om frekvensen av svar jeg fant under sensurerung av R1 eksamen – faktisk 36 ulike svar på 150 sensurerte oppgaver. Det bør gi en rekke sprørsmål både ift metodikk og kompetanse i kollegiene.
I siste nummer av NITO publikasjonen Refles belyses emnet på nytt. Det kan du lese her: http://www.nitorefleks.no/

Feedback forbedrer resultatene – hvordan? – har vi tid?

John Hattie’s store studie (2009) om hvilke faktorer som gi best læringseffet er tydelig – feedback gir best “payback”. Det er egentlig ganske åpnebart. Veileder du en elev ofte bør det gi forbedring. Utfordringen er tid – tid/elev. Et kjapt overslag over hva jeg egentlig har av undervisningstid ila et skoleår ga svaret 76 timer – i et fem timers fag etter at IAP-korrigering, sykdom, prøver/tester, friminutt og avslutninger er fratrukket. 76 timer!

Jeg tror på Hattie’s funn og har prøvd å endre min praksis til å gi mer – beydelig mer – feedback og ha mer oppgavetrening i timene (jfr. E. Dale’s Læringspyramimde 1957).

Løsningen er digital. Tid må frigjøres – aktivitetene må effektiviseres. For å gi feedback må jeg ha tilgang på elevenes arbeid. Jeg må se hva “utøver’n” gjør på trening. For meg har en kombinasjon med digital produksjon av oppgaver i TI-nspire levert på Its kombinert med distrubuerte differensierte oppgaver til klassen før timen – frigjort tid. Jeg underviser mindre – og snakker mer med en og en.

Erfaringen så langt er at det skal svært lite tid til per elev for å hjelpe de litt videre. jeg vet hvor eleven står og har full kontroll på nivået ift elevens målsetting.

Standpunkt og eksamen

Standpunkt gjennomsnittet ble 4.3. Jeg fikk opp en gruppe som muligens var noe under middels for gruppa – og de leverte 3.6. Dette var jeg overrasket over frem til jeg har sett forhåndssenesuren hvor landssnittet er 2.8.

Oppgaven var muligens noe spesiell.

2p: De gode resultatene holder seg – nå 4,4

1.april hadde jeg prøve i hele pensummet – unntatt potensregning og tallsystemer. I tillegg hadde jeg noen oppgaver med brøk og regnerekkefølge som vi har terpet på i hel år – som et abc-kurs i algebra. Ja – jeg vet det ikke er direkte pensum! To delt prøve som krevde bruke av både MS-Excel og TI-nspire. Prøven fungerte godt – du kan laste den ned 2P 1 april-2011.

Det er hyggelig å se at elevene holder høyt nivå med klassesnitt på 4.4. Oppgave 4 – del 1 ble muligens litt for omtrentlig, men matematikken i oppgaven fungerte godt.

Nå har jeg bare kapittel 1 igjen med potensregning og tallsystemer. Det blir nok en utfordring ift motivasjon og aktualitet – jfr artikkelen nedenfor! Noen som har noen gode ideer?

2p og eksemplenes makt for motivasjon

2p elevene er generelt sett de som “hater” matte og som gjerne ville slutte på dagen. Da syntes jeg det er trist hva som presenteres av Oldervoll, Heir og Øgrim i 2p-bøkene. Elevene oppfatter eksempler og oppgaver som kjedelige, lite relevante og helt uaktuelle. Rollemodellene Ola Nordmann og P.snekker fenger ikke akkurat. I noen av bøkene forsterker illustrasjonene dette og gjør fagstoffet ennå mer “out”.

Det er synd. Spesielt fordi faget gir så gode muligheter for relevans og aktuallitet  innen prosentregning, sansynlighet og økonomiske modeller. Bare et klikk unna ligger tidsaktuell matematikk – som f.eks. www.mpx.no, www.iaaf.org/statistics/toplists/index.html eller http://www.elitemodel.com – her finner du eksempler på statistikk som jeg har erfart er interessant i klassen. I statistkk er dette min favoritt (klikk for å forstørre):

Foredrag våren 2011

Det er stor interesse for hvordan jeg metodisk arbeider med software i matematikktimene – spesielt i 2P – hvor jeg prøver å bygge opp metodikken slik at vi kan starte på å forske på resultatene til høsten. Denne våren skal jeg holde disse foredragene:

Mars: Considerably Better Results in Maths using Software?
            Dallas og San Antonio, USA               

April: Itslearningkonferansen, Bergen
             En digital arbeidsform i matematikk

Mai:  NKUL, Trondhjem
           Erfaringer med bruk av lesebrett i undervisningen

To CAS og not to CAS – igjen,igjen og igjen

Ift gjeldene læreplaner i matematikk har vi stående debatter om bruk av digitale verktøy og spesielt CAS-verktøy. Dette var nylig på nytt et hot tema på et sensormøte.

For meg har bruk av PC og digitale verktøy revitalisert faget og gitt betydelig bedre resultater (følg info’en om 2P prosjektet i bloggen). Årsakene mener jeg er høyere effektivitet, bedre kvalitet og økt motivasjon for faget. For de som ikke har opplevd dette anbefaler jeg 10 minutter etterutdanning ved å se på denne og denne videoen.

Jeg syntes det er flott å endre eksamensformen fra 2+3 til 3+2, det sikrer den grunnleggende kompetansedokumetasjonen. Men – ikke fjern kravet til digital kompetanse. Krev det – også på eksamen. Vi er i 2011.

Kan vi ikke lære bort sannsynlighetsregning?

Etter å ha sensurert 150 R1 oppgaver den siste tiden med 36 ULIKE svar – lurer jeg på nytt: Kan vi ikke lære bort sannsynlighetsregning? – eller hvorfor forstår ikke elevene – i hvert fall mange av dem – sannsynlighetsregning.

Det er jo ikke mye de skal lære heller – jfr kompetansemålene – selvom lærebøkene vektlegger dette muligens mer enn nødvendig.

Så hva er det som skaper denne forvirringen hos elevene? – over 30 ulike svar! Mange av oss er autodidakte i temaet og har ingen pedagogisk tilnærming til faget, det er matematisk litt sært, det er et stort tema i lærebøkene og det kommer alltid til eksamen. Mangler vi løsningsstrategier? Er det noe fullstendig metodisk feil i vår tilnærming til fagstoffet? Var det noe spesielt med oppgaven – nei! Har lærebøkene håpløse forklaringer – eller kan vi ikke forvente mer av elevene?

Jeg vet ikke – men har noen gode didaktiske tips mottas det med takk.

Har du interesse av å se alle de ulike svarene – klikk R1 Eksamen h2010 – analyse oppgave 1d!

2p: Klassesnitt 4.24 på juletentamen

Jeg hadde juletentamen 3.desember i algebra, prosentregning og statistikk. 3 timer – to delt. Fokuset har fortsatt vært masse feedback, masse oppgaveløsning i Excel (statistikk) og ekstratrening i algebra.

Klassen har tatt et stort steg videre. Fra forrige prøve har 6′erne stabilisert seg, mens flere i den midtre gruppa har hevet seg. (klikk på fig. for bedre lesbarhet)

Vi ligger nå langt foran målsettingen om “betydelig bedre enn landssnittet (2.8)” – og det målet må nok justeres.

I forrige uke snakket jeg med prof. Thomas Nordahl om dette prosjektet og vi håper vi kan etablere et skikkelig prosjekt for å evaluere denne arbeidsformen.

Dette er svært interessant – kan vi få en multiplikator på John Hatties effect size variabler ved å ta ut effektivitetsgivinsten med å jobbe digitalt? – også i matematikk!