Foredrag i London: Bedre resultater med IKT i matematikk

Video fra foredrag på en matematikk konferanse i London. Ikke verdens beste engelsk og litt alvorlig, men siden jeg hadde foredrag etter en kineser og en fra Nigeria hørtes det faktisk ikke så ille ut!

http://www.youtube.com/watch?v=jKaCGD3Dqu4

Unikt matematikktilbud til flinke elever

Om kort tid åpnes Den virtuelle matematikkskolen (DVM) som vi har laget på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Her flytter vi lærere, undervisning og ca 300 elever ut på internett i en innovativ løsning bygd på det ypperste av teknologi og e-læringsmetodikk. Neste skoleår skal vi høste erfaringer om hvordan løsningen fungerer før politikerne skal bestemme om konseptet skal etableres som en nasjonal tjeneste parallelt med den tradisjonelle videregående skolen. Målgruppen for prosjektet er 5’er og 6’er elever i ungdomsskolen. De vil samles i klasser uavhengig av hvor de bor og vil møte elever på samme nivå og få noen av landets beste matematikklærere som sin lærer. Spennende!
Ta en titt – dette er skole revolusjon!

http://vimeo.com/user13922123/review/66885943/71a43ff2c1

//iktsenteret.no

 

Eksamen med TI-Nspire på Del2

TI-Nspire er svært godt egnet på del 2 på matematikkeksamen. Siden det kommer mange spørsmål om dette har jeg samlet noen av de sentrale temaene i noen videoer som de finner nedenfor.

Del de med andre, last de ned på din PC og still godt forberedet på eksamen!.

Løse oppgaver:
http://vimeo.com/user13922123/review/51342394/bd918ddad0

 

Regresjon:

http://vimeo.com/user13922123/review/51007405/ce54e3faca

Levering og utskrift:
http://vimeo.com/user13922123/review/66461680/5bc14e1fc4

Lykke til!

Del 2 på eksamen: Gode erfaringer med digital føring

De siste årene har jeg jaktet gode og effektive løsnininger for elevene på (prøver) og eksamen på Del 2. Med tanken «Det er ingen som kladder norskstil lenger» har jeg overført dette til matematikken og tenk «Hvor mye tid sparer elevene på å føre del 2 digitalt?»

Etter min erfaring er det minst 45 minutter – ja det blir så mye med innføring, opprettinger og korrigeringer. I prosent er dette kanskje ikke så mye, men i en presset situasjon ville nok de fleste tatt med seg denne gevinsten. I tillegg kommer fordelene som god lesbarhet, struktur og kvalitet som også påvirker leveringen.

Etter å ha vært sensor i mange år er jeg derfor like forundret over den fraværende digitale kvaliteten på leveransen i matematikk. Det er jo så enkelt å gjøre og elevene elsker det. Det er som en elev sa «Kan du bruke en Smartphone er dette peanuts«.

Jeg tror årsaken til at ikke flere elever får gleden, kvaliteten og effektiviteten med å produsere matematikk digitalt er fraværende kunnskap om egnede verktøy i markedet. På min skole bruker vi TI-Nspire som dekker dette behovet på en profesjonell måte både ift sensurering (oversikt, struktur, paginering) og sikkerhet ift kandidat (kandidatnummer, verifisering av levering). Når eleven leverer prøven/eksamen skrives den ut og ett ark kan da se slik ut – velbekomme sensor!

Hva kan vi lære av finnene?

Til uka skal jeg til Finland å holde kurs igjen. Jeg tror det er 5.gangen. Temaet er som vanlig Bedre resultater i matematikk med digitale verktøy. Det er et paradoks at jeg som norsk skal lære finnene å få bedre resultater, men slik er det. For nå er læreplanene på gymnasiumnivå endret og CAS- verktøy kan brukes på prøver og eksamen.
Jeg opplever at finnene angriper nødvendigheten av å bruke digitale verktøy på en mer profejonell måte enn det vi har gjort i Norge. Det er fokus på verktøy som gir digital flyt, kvalitet og som forenkler lærerens oppfølging. De har forstått at dette er noe annet enn å erstatte kalkulatoren og innsett at gode digitale verktøy gir samme effekt som annen software: effektivitet, kvaliet og struktur. Utfordringen for meg er å vise de den digitale arbeidsformen og den moderne matematikklæreren. En lærer som jeg mener må beherske og velge elementer fra flipped classroom metodikk, ulike digitale verktøy, differensiering og god digital ledelse.
Jeg er imponert over den finske tilnærmingen og tror de kan bli best på det også.

2P: Erfaring ift arbeidstrykk, motivasjon og resultater

På Horten VGS fortsetter prosjektet «Bedre resultater i 2P» – med karakterer godt over landssnittet. Det har vært mange spørsmål ift metodikk, bruk av digitale verktøy og at elevene «alltid» leverer leksa digitalt til timen (for å få de til å arbeide).

Metodikken er slik:
I innlæringsperioden bruker vi hel-del-metoden. Da fokuserer vi 100% at elevene skal lære teorien i boka. I denne perioden leverer elevene alltid leksene som vi følger opp i timene med vår «coaching» for å sikre at vi vet at eleven har lært/forstått. Dette vises i Tempoplanen som Uke 2.
I motivasjonsperioden slipper vi ut elevene i prosjekter. Dette er for å skape relevans, læring elev-elev og for å frigjøre feedback tid. I år kunne elevene velge mellom fem prosjekter (Idrettsstatistikk, besøk på kjøpesenter, trafikk, skudd med strikk og befolkning i EU) – se prosjektberskrivelse 2P prosjekt friidrett – Idås.

I prøvetreningsperioden bruker vi tiden til å trene på prøve- og eksamensrelevante oppgaver.

I Statistikk bruker vi primært Microsoft Excel som arbeidsverktøy.

Igjen: Sansynlighetsregning er ingen selvfølge!

I våres skrev jeg om frekvensen av svar jeg fant under sensurerung av R1 eksamen – faktisk 36 ulike svar på 150 sensurerte oppgaver. Det bør gi en rekke sprørsmål både ift metodikk og kompetanse i kollegiene.
I siste nummer av NITO publikasjonen Refles belyses emnet på nytt. Det kan du lese her: http://www.nitorefleks.no/

Feedback forbedrer resultatene – hvordan? – har vi tid?

John Hattie’s store studie (2009) om hvilke faktorer som gi best læringseffet er tydelig – feedback gir best «payback». Det er egentlig ganske åpnebart. Veileder du en elev ofte bør det gi forbedring. Utfordringen er tid – tid/elev. Et kjapt overslag over hva jeg egentlig har av undervisningstid ila et skoleår ga svaret 76 timer – i et fem timers fag etter at IAP-korrigering, sykdom, prøver/tester, friminutt og avslutninger er fratrukket. 76 timer!

Jeg tror på Hattie’s funn og har prøvd å endre min praksis til å gi mer – beydelig mer – feedback og ha mer oppgavetrening i timene (jfr. E. Dale’s Læringspyramimde 1957).

Løsningen er digital. Tid må frigjøres – aktivitetene må effektiviseres. For å gi feedback må jeg ha tilgang på elevenes arbeid. Jeg må se hva «utøver’n» gjør på trening. For meg har en kombinasjon med digital produksjon av oppgaver i TI-nspire levert på Its kombinert med distrubuerte differensierte oppgaver til klassen før timen – frigjort tid. Jeg underviser mindre – og snakker mer med en og en.

Erfaringen så langt er at det skal svært lite tid til per elev for å hjelpe de litt videre. jeg vet hvor eleven står og har full kontroll på nivået ift elevens målsetting.

Standpunkt og eksamen

Standpunkt gjennomsnittet ble 4.3. Jeg fikk opp en gruppe som muligens var noe under middels for gruppa – og de leverte 3.6. Dette var jeg overrasket over frem til jeg har sett forhåndssenesuren hvor landssnittet er 2.8.

Oppgaven var muligens noe spesiell.

2p: De gode resultatene holder seg – nå 4,4

1.april hadde jeg prøve i hele pensummet – unntatt potensregning og tallsystemer. I tillegg hadde jeg noen oppgaver med brøk og regnerekkefølge som vi har terpet på i hel år – som et abc-kurs i algebra. Ja – jeg vet det ikke er direkte pensum! To delt prøve som krevde bruke av både MS-Excel og TI-nspire. Prøven fungerte godt – du kan laste den ned 2P 1 april-2011.

Det er hyggelig å se at elevene holder høyt nivå med klassesnitt på 4.4. Oppgave 4 – del 1 ble muligens litt for omtrentlig, men matematikken i oppgaven fungerte godt.

Nå har jeg bare kapittel 1 igjen med potensregning og tallsystemer. Det blir nok en utfordring ift motivasjon og aktualitet – jfr artikkelen nedenfor! Noen som har noen gode ideer?